Råmaterialet til ikke-vevd stoff er polypropylen, mens råmaterialet til plastposen er polyetylen. Selv om navnene på de to stoffene er like, er deres kjemiske strukturer ganske forskjellige. Den kjemiske molekylære strukturen til polyetylen er veldig stabil og vanskelig å brytes ned, så det tar 300 år for plastposen å spaltes; den kjemiske strukturen til polypropylen er ikke fast, molekylkjeden kan lett brytes, slik at den effektivt kan nedbrytes, og i ikke-giftig form til neste miljøsyklus kan en ikke-vevd pose brytes helt ned på 90 dager.
Bruken av ikke-vevde stoffer er som følger:
(1) Ikke-vevde stoffer til medisinsk og sanitær bruk: operasjonstøy, verneklær, desinfeksjonsposer, masker, bleier, sivil oppvaskklut, tørkeklut, vått ansiktshåndkle, magisk håndkle, mykt håndkle, skjønnhetsprodukter, sanitetsbind, hygienepute, engangs sanitærduk, etc;
(2) Ikke-vevde stoffer til dekorasjon i retten: veggduk, duk, laken, sengeteppe, etc;
(3) Ikke-vevde stoffer til klær: fôr, selvklebende fôr, vattering, bomull, forskjellige syntetiske lærunderlagsduk, etc;
(4) Industrielle ikke-vevde stoffer: filtermaterialer, isolasjonsmaterialer, sementposer, geotekstiler, belagte stoffer osv.
(5) Ikke-vevde stoffer i landbruket: beskyttelsesduk, planteduk, vanningsduk, isolasjonsgardin osv.
(6) Andre ikke-vevde stoffer: Rom bomull, varmeisolasjon og lydisolasjonsmaterialer, oljefilt, røykfilter, pose pose tepose.
